Workshopvettregler

Ikke våre ord. Men de i høyeste grad relevant for deler av det vi driver med her.
Workshopvettregler
 Artikkelen handler om å finne en workshop (eller eventuelt et kurs) som passer for deg.

Bedre bilder 3 - Se bra (diopter)

(Kunnskapspost for alle som fotografer med optisk søker)

Forrige "Bedre bilder" post handla om å begrense synet, for lettere å vurdere om et motiv er verdt å bruke tid på.
Dette tipset handler på sett og vis om det motsatte, nemlig om det å sørge for at du ser optimalt gjennom søkeren.

De færreste liker å bruke søkeren med briller. Derfor er søkeren ofte lagt slik at den langt på vei kan kompensere for synsfeil, på samme måte som det briller gjør. Dette kalles diopterinnstilling, og kan være utrolig nyttig når det er rett innstilt.

Men det kan og hemme deg betraktelig om diopterinnstillinga er feil. Da blir søkerbildet uskarpt.

Derfor bør du sjekke dette. Hvordan det justeres varierer fra kamera til kamera. Men en eller annen form for justering er det altså som regel i nærheten av søkeren (på noen kamera en skrue, på andre en skyveinnretning). Justeringa er ofte markert med pluss og minus tegn.

De fleste kameraer har en eller annen form for inndeling av søkerbildet, eller markering av senter i søkeren. Den enkleste måten å justere diopteret er som regel ved å bruke disse som referanse, justere fram og tilbake til strekene er maksimalt skarpe. Da vil også søkerbildet være rett.

På en del kamera kan det være nyttig å sjekke dette med jevne mellomrom. For diopterinnstillinga kan ofte forskyve seg.

Manuell fokus

(Kunnskapspost for de avanserte)

Av og til opplever vi at autofokus svikter oss. Enten nekter den å låse, eller den fokuserer feil. Da er det vi bør kunne å fokusere manuelt.

Og der er det en ting som gjelder, nemlig trening.
Uten trening er du nærmest hjelpeløs når autofokusen svikter. Med jevnlig trening vil du oppleve at manuell fokus går som en lek.

Her finner du ei lenke til et godt treningsopplegg for de som vil øke denne ferdigheta
A Training Routine For Manual Focusing, av Godfrey DiGiorgi
(De andre artiklene er og verdt å kikke på.)

Bedre bilder 2 - Lukk øyet.

(Kunnskapspost, trolig mest for nybegynnere)

Overskrifta får deg kanskje til å sperre øynene opp, og det er meininga.

Men rådet er faktisk også seriøst meint.

Bedre bilder 1. Hvis bildene dine ikke er gode nok, er du ikke er nær nok.

(Kunnskapspost, mest for nybegynnere)

Den kjente krigsfotografen Robert Capa skal en gang ha sagt "If your pictures aren’t good enough, you’re not close enough".

Suksess :-) Men vi trenger hjelp videre

Jeg er storfornøyd med måten denne bloggen har utvikla seg. I løpet av to måneneder har vi hatt godt over 1000 besøk. Totalt har vi nærmere 1200 besøk. Statistikken viser og at det er kunnskapspostene som er nøkkelen til framgangen.

Vi trenger hjelp videre for å gjøre bloggen bedre. Så derfor lurer jeg på om folk har forslag til emner for slike småposter videre framover.

Legg igjen forslag i kommentarefeltet under, eller send meg ideer på maritimtim@gmail.com

Formatering av minnekortet, i stedet for sletting av bilder

(Kunnskapspost, mest for nybegynnere)

 Mange sletter bilder på minnekortet. En helt grei praksis.

Men det er kanskje bedre å formatere minnekortet i kameraet.

Når du formaterer et minnekort, da klargjør du det for videre problemfri bruk. Dvs. at ved formatering så testes det for dårlige partier på kortet. Finnes det dårlige (ustabile) partier (såkalte bad sectors), da merkes de, slik at de ikke blir brukt i framtida. Så jevnlig formatering, er en grei liten forsikring mot kortfeil.

Det er viktig å merke seg at vi nå snakker om formatering i kamera, ikke i PC-en. Dette fordi en PC leser et kort på en annen måte enn et kamera. Formatering i PC har derfor lite for seg i denne sammenhengen.

Ut fra den bakgrunnen er det at formatering gjerne anbefales framfor sletting av bilder. Siden det nå allikevel er bra å formatere i kamera for å forbygge kortproblemer, hvorfor ikke da gjøre det til en vane?

"Feil" på minnekort.

Den mest vanlige feilen på SD-kort er at det har blitt låst ved en feil. Låsemekanismen kommer rett og slett ut av stille. Dette er noe som lett skjer ved bruk, en liten svakhet i designet på SD-kort. Dvs om det er en svakhet kan diskuteres, men det er ikke tema for denne posten. Uansett så gir det en feilmelding, fra kamera når du forsøker å bruke det, som regel noe i retning av "Card is locked".

Dette er et enkelt problem å fikse. Den lille hvite dingsen (som på bildet er markert med to røde prikker), skal skyves tilbake til posisjonen vist på illustrasjonsbildet.
Da er alt tilbake til normalt igjen.










Det er og en annen mulig feilkilde på SD-kort.
Nemlig at kamera ditt bare støtter den gamle SD-standarden og, ikke SDHC eller SDXC kort som da er nyere standarder. Standard SD-kort (SDSC-kort for å være formelt korrekt) vil si kort med maks 2GB kapasitet (i noen få tilfeller 4GB). SDHC standarden kom i 2006, så som hovedregel gjelder dette kamera fra 2006 eller tidligere. Der virker rett og slett ikke SDHC og SDXC kort.

Symptomene kan variere, men som regel gir kamera en eller annen feilmedling som refererer til memory card eller bare card.

Kuren er enkel, nemlig å kjøpe seg et SD kort av eldre standard.

Lagring av bilder - Arkivering

Vi ergrer oss kanskje over det bildet vi ikke tok. Men jeg vil faktisk påstå at det å ha for mange bilder, eller ikke ha orden i bildene ofte er et større problem.

Lagring av bilder - Datasikkerhet

Minnekort er et av de sikreste lagringsmediet vi har. Det har og etterhvert blitt såpass rimelig at det kan være et reelt lagringsalternativ som ikke skal lagre så mange bildene. Men skal du lagre en del bilder, så blir det fort kostende en del.

Det er en ting, en annen er at selv om mediet i seg selv er ganske trygt, så gir det liten sikkerhet mot datatap pga brann, mista kort osv.

For å sikre seg mot slike problemer er det en ting som duger, nemlig å sørge for å ha oppdatert backup (eller sikkerhetskopi som det egentlig heter).

Det å ha sikkerhetskopi betyr enkelt og greit, at du har et ekstra kopi i bakhånd, av alle viktige bilder.

Noen brenner backup-CD eller DVD av bildene sine. Det er en rimelig form for backup, men det blir gjerne litt tungvindt om det er snakk om mange bilder. CD egner seg heller ikke til trygg langtidslagring, siden mediet i seg selv raskt taper seg, så en CD-backup bør fornyes minst hvert tredje år.

Så det  beste backupmediet for vanlige folk i dag, er trolig en ekstern harddisk. De fås fra ca trehundre kroner og oppover. En disk på 1TB (en datamengde vi bare kunne drømme om for få år siden) koster i dag under tusen kroner. Mange eksterne disker får strøm via USB kontakta i PC-en de kobles til. Det er praktisk, derfor er en generell anbefaling å satse på den største disken du finner som har denne muligheta. Videre finnes det eksterne disker som støtter den nye standarden USB-3, de er noe dyrere enn USB-2 disker, men de er en god del raskere. Har du PC som støtter USB-3 anbefaler vi derfor det. Men å kjøpe en USB-3 disk med tanke på framtida, er trolig penger bortkasta.

Ok. Det var hva du trenger.  Neste spørsmål er hva du gjør. Svaret på det avhenger kanskje mye av hvordan du organiserer bildearkivet ditt. Dette kommer vi kanskje tilbake til i en seinere post.

Vedlikehold av utstyr 3 - Litt mer om beskyttelse

(Kunnskapspost, kanskje mest for nybegynnere)

Jeg syns det er litt trist å se fotografer som er så redd for utstyret sitt at de ikke bruker det. Folk som feiger ut pga ei regndråpe eller to. Jeg kan ikke annet enn å spørre meg selv hvorfor de har kjøpt seg kamera, når de ikke tør å bruke det. Men de tankene forsøker jeg å holde for meg selv, høflig som jeg er.

Derfor i stedet noen ord om hvordan du kan beskytte utstyret ditt i dårlig vær. For det første så bruker du ei brukbar veske, og utstyrer deg med en linseklut som du og kan bruke til å tørke av dråper. Det, og litt sunn fornuft holder som regel i massevis.

Når du kommer inn, tørker du selvfølgelig litt ekstra av utstyret. Har kamera blitt utsatt for sjøsprøyt, så tørker du saltet av med en lett fukta klut.
Har du mistanke om at det kan ha trengt inn fukt, så tar du ut batteri og minnekort, lar lukene være åpne, og lar kamera ligge natta over på badegolvet. Kanskje og løsne objektivet fra kamerahuset for å slippe ut eventuell fuktighet den veien.

Om uhellet virkelig har vært ute, da anbefales det å bade elektronikk i rødsprit, før du lar den tørke. Tanken er at rødsprit fordriver fukt, uten å etterlate skadelige rester. Det rensker og opp i ting som kan gi seinskader pga korrosjon. Dette er et generelt råd.
Jeg er litt usikker på hvordan en sensor reagerer på rødsprit. Men jeg ville prøvd det, om situasjonen tilsa litt ekstreme midler. Hva har du egentlig å tape, hvis uhellet virkelig har vært ute?

Et siste råd, når det gjelder kamera og fuktighet er å bruke en plastpose og tre den utenpå kamera. Fester du en strikk rundt frontelementet og betjener kamera gjennom plasten, så bør du være rimelig trygg.

Plastpose er forresten og det beste preventive middel mot kondens. Kondens oppstår ved store temperatursvingninger. Selv ikke et såkalt værtetta kamera er beskytta mot kondens. Snarere tvert i  mot, de er gjerne mer utsatt for kondens, om de ikke brukes med litt fornuft.

Hovedregelen er å la utstyret avklimatisere seg langsomt når du har vært ute i kulda. La det ligge i bagen/veska, eller tull det inn i ei jakke e.l. Eller legg det i ei tett pose før du gå inn i varmen. Da dannes eventuell kondens på innsida av posen, i stedet for på innsida av det følsomme utstyret.

OK folkens. Nå har dere ingen unnskyldning for å pingle ut når været er litt ubehagelig. Husk at det beste lyset ofte er rett etter ei regnskyld.

Kom dere ut nå, sofafotografer (jeg er veldig frista til å nevne navn her).

Når det er sagt. Jeg tar ikke ansvar for ødelagt utstyr.

Vedlikehold av utstyr 2 - Beskyttelse og bæreutstyr

(Kunnskapspost, både for nybegynnere og avanserte)

Fotoutstyr er følsom elektronikk og optikk som bør passes godt på. Vi har vært innom behov for beskyttelse av frontlinsa på objektivet, det krever ekstra beskyttelse.Men resten av godsakene bør og passes på. En god kameraveske eller sekk er absolutt ikke å forakte.

Det første du bør innse i din jakt på den perfekte beskyttelse, er at den finnes ikke. Rett og slett fordi behovet varierer fra situasjon til situasjon.

Kunsten er nok å analysere ditt personlige behov, her og nå. Og heller dekke framtidige behov i framtida.

La oss kikke på dem mest vanlige alternativene.

Vedlikehold av utstyr 1 - Motlysblender eller filter?

(Kunnskapspost, mest for nybegynnere)

Den tekniske utviklinga er rivende på kamerahusfronten. Så et kamerahus som er mer enn et år eller to gammelt er gjerne teknisk forelda og har liten økonomisk verdi.

Objektivet derimot, er som regel ment å ha mye lenger levetid. Derfor kan det være fornuftig å gjøre noen enkle tiltak for å beskytte det mot riper og slag.

I denne posten skal vi se på hvilke alternativer vi har, og hvilke fordeler de gir.

Lys 3 - Dårlig lys. Hva gjør vi?

(Kunnskapspost, mest for nybegynnere, men kanskje og for de litt avanserte)

Vi har i et par poster snakka om hardt lys og mykt lys, at mykt lys som regel er bedre fotolys enn hardt lys. 

Hva gjør vi så med denne kunnskapen? Viktigst er kanskje at vi forsøker å oppsøke motivene når vi vet at sjansene er gode for godt lys.

Ellers så er det en del triks vi kan ta i bruk når naturen ikke er helt samarbeidsvillig. I dag kan vi bla gjøre mye med litt fornuftig etterbehandling. Vi kan dempe kontrast, øke kontrast osv. Selv gratisprogrammer har gjerne verktøy å gjøre slikt med.

Videre kan fornuftig bruk av blits være veien å gå i en del tilfeller. Blits kan bla. brukes til å utligne kontrasten hvis den er for stor, f.eks til å lette skyggene en anelse når motivet havner i skyggen ved motlysbilder. Men blits kan og brukes til det motsatte, altså skape kontrast, der hvor kontrasten er for liten.

Men ikke la deg forlede til å tro at blitsen er svaret på alle lysproblemer. Snarere tverdt i mot. Blitsbruk gjør desverre ofte mer skade enn nytte. La oss derfor raskt gå igjennom noen av problemene ved feil blitsbruk. Så kan vi se på mulige løsninger i en kommende post.

- Røde øyne fra blits er ett eksempel. Stygt som juling. Men dette er heldigivis et problem som regel lett lar seg rette i etterbehandling.
- Ujevn belysning, med overeksponert forgrunn og undereksponert nesten svart bakgrunn er ett annet kjent blitsproblem.
- Lite skygger, noe som gir liten følelse av overflate, struktur og dybde.
- De skyggene som er, blir harde og skjemmende.

Det første av disse problemene, altså røde øyne, er sjelden et reelt problem. De tre siste punktene derimot, det er harde realiteter. Den enkleste måten å motvirke dem på, er å regulere ned lyset fra blitsen en anelse, og la det naturlige lyset i rommet være hovedbelysning.

Lys 2 - Hardt lys, mykt lys

(Kunnskapspost, mest for nybegynnere, men kanskje òg for viderekommende)

Forrige kunnskapspost "Lys 1 - Nøkkelen til gode bilder" handla om ulike typer lys. Vi så på ulike lystyper; flatt lys, mykt lys, eller hardt lys.

Lys 1 - Nøkkelen til gode bilder

(Kunnskapspost, mest for nybegynnere)

Overskrifta er selvfølgelig bare tull. Nøkkelen til et godt bilde er et godt motiv, noe som er interesant. Så kommer det tekniske i andre rekke.

Men la oss late som om gode bilder handler om god teknikk, og se litt på hva godt lys egentlig er.

Bevegelsesuskarphet (hvordan holde kamera stødig for skarpe bilder).

(Kunnskapspost, mest for nybegynnere)

De fleste av oss skuffes av og til av at bildene våre blir uskarpe.

Første bud for å få skarpe bilder er at fokus sitter der det skal. Men i en del situasjoner er ikke det nok.
Mange gode bilder ødelegges fordi vi ikke holder kamera stødig nok. Det gir bevegelsesusarphet, noe som er lett å unngå, bare vi legger litt omtanke i hvordan vi holder kamera. Hvordan vi holder så stødig som mulig, er tema for denne posten ...

Hva er best, RAW eller jpg?

(Kunnskapspost for litt avanserte fotografer) 

Mange litt avanserte speilrefleksbrukere stiller ofte dette spørsmålet.

Det finnes desverre ikke noe fullgodt svar. Hva som er best, er både situajonsavhengig og individuelt. Denne posten er et forsøk på å hjelpe folk med å finne sitt svar på spørsmålet.

Rens av bildesensor, bajonettbytte, og andre enkle reparasjoner av fotoutstyr.

I tillegg til kurs og fotografiske tjenester tilbyr Z-fotostudio og:

Vedlikehold og enkle reparasjoner av fotoutstyr
- rens av bildesensor
- utskifting av objektivbajonetter
- osv
Kontakt oss for priser
maritimtim@gmail.com

Nybegynnerkurs i digital bildebehandling

To kvelder med bildebehandling.
Kurset vil ta utgangspunkt i et gratisprogram Zoner Photo Studio Free.
Målsetinga er tredelt:
1. Innføring i systematisering av bildebibliotek.
2. Innføring i grunnleggende bilderdigering
3. Innføring i hvordan gjøre bilder klar for presentasjon.

Nybegynnerkurs i DSLR del 1. Kursstart 12 mai.

Z-fotostudio holder Nybegynnerkurs i DSLR (del 1). 

DSLR vil si Digital Speilreleks. 

Målsetting med kurset er å gi deltakerne et grunnlag for å ta mer kreativ kontroll over egen fotografering.
Kurset består av to moduler, hvor del 1 tar for seg det mest grunnleggende, mens del 2 vil være for de som har en viss kunnskap, men fortsatt ser på seg som nybegynnere. Hver kursdel består av 4 kvelder, med 4 undervisningstimer.

 
Vi har allerede avslutta ett kull på del 1, men annonserer nå en ny runde med plass til 10 deltakere.

 (Klikk for å se plakat i større format.)